Knut Michelsen

Disse vitenskapelige kanoturene er gjort mellom 2006 og 2008

av Knut Michelsen, padleglad lektor

Mange lever dessverre i den lettere villfarelse at livet ute i naturen er helt – eller nesten helt – uten farer og overraskelser, men nordmannen Thore Heiadahl har erfart noe annet og har skrevet mange bøker og laget flere filmer om dette til glede for alle gode og oppegående nordmenn over hele verden. På hans mange vandringer, kanoseilinger, bade- og skiturer, dukker det opp sjeldne dyr, også ville dyr, samt glemte urbefolkninger, ja rester av pyramider og spor etter folkevandringer nærmest bak hvert nes og hver sten – følg med!

Thore – som også opptrer under flere navn, blant annet “Vidar” og “Thor” for ikke å bli gjenkjent av sine mange noe animerte beundrere (og tidligere koner) – denne mannen har øyne for det meste. Og teoriene om folkeslagenes vandringer på kryss og tvers over jordoverflaten er etter hvert utviklet til uante forskningsmessige høyder, bare det norske skoleverkets visjoner og handlingsplaner overgår dette:

Farene lurer overalt, men Thores livsprosjektet lar seg ikke stoppe. Noen mener mannen er gal – andre genial. De aller fleste middelmådigheter er i stand til å oppdage et geni, det er bare den helt geniale som er i stand til å oppdage seg selv (under):

Noen MÅ ut i felten for å lete etter historiske minnesmerker mens andre må holde seg hjemme eller passe base camp (under):

Her bor Thore Heiadahl, midt i folkevandringsstrømmens eldgamle stier. Folkevandringen gikk her mot Ås eller Åsgard (morfologi og etymologi glir her helt faglig over i hverandre for Thore). Ås er urstedet og har etter fleres vurdering vært en slags kreativ smie for kulturell og åndelig utvikling i det norske samfunnet i moderne tid. Ex. kino- og kultursjef Terje Kristiansen kalte i sin tid stedet også “et kultursentrum i Europa” (men forutsetningen var selvsagt at Europas sentrum, altså Terje selv, oppholdt seg i Ås i størst mulig grad – og det var ikke så lett når husene ligger så spredt som Terjes – under):

Ville dyr truer overalt, men Thore gir seg ikke i jakten på rester etter pyramidebyggerne som kan sees overalt her inne i Hallangspollen ved Drøbak (under):

Thore har også forsøkt seg i vinterlige farevann. Her har han med seg en Fru Nansen (under):

Thore kjemper i motbakke, laugar seg og vurderer å gå inn i politikken. Soria-Moria-erklæringen er bare forstadiet til det som skal komme når biografiene om Thore nå endelig ser dagens lys. Flere har spurt hvor dette Soria-Moria egentlig er, og vi kan opplyse om at det er i indre Telemark – og svært få har vært der, viser det seg. Men visjonen om Soria Moria eller det norske verdensparadiset bærer vi jo alle i oss – om vi vil eller ei (under):

Thore Heiadahls reiser, oppdagelser og visjoner tar ALDRI slutt, men bloggen om nordmannen og verdensmannen Thore slutter her, dessverre.

SLUTTORD:

Thore flykter til Colla Micheri på Cote d’Azur:

Populære ideer i Norge gjør på mystisk måte ofte opphavsmennene til nasjonale ofre slik at de må flytte utenlands – gjerne til enkle og usentrale steder som den italienske middelhavskysten…

Enklere kan det vel ikke bli…

Roma-turen ble gjennomført mellom 10. og 14. desember 2008

av Knut Michelsen, lektor i norsk

Allmennfaglærerne på Drømtorp vgs. i Ski gjennomførte en faglig basert Roma-tur knyttet opp mot historiske og kunsthistoriske temaer 10.-14. desember i år. To fra skolens ledelse deltok også. Her er noen bilder og videosnutter fra Roma-turen med noen få kommentarer av bloggforfatteren. Samme forfatter har også lagt ut et blogginnlegg om norsk kunstnerliv i Roma for 150 år siden på denne bloggen – fokus på dette innlegget er Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Sigrid Undset.

For noen år siden ble det hypermoderne begrepet “multimodale” eller “sammensatte” tekster frontlansert i norske læreplaner. Strengt tatt er det ikke annet enn Chaplin-filmene mange av oss så i barndommen – altså enkel tekst, lyd og bilde i salig blanding. Dere må da som nevnt over skru på høyttalerfunksjonen på pc-en for å høre lyden på videofilene.

Men først et videoopptak av en rask test for å sjekke evnen til nylæring og ikke minst endringsviljen hos to unge og fremadstormende lektorer ved skolen (trykk på høyrepila under og se hva som skjer…):

Noen hadde også gjort hjemmeleksa si…

 

 

 

 

 

 

 

 

Theresas ekstase av Bernini: religiøse følelser eller erotikk pakket inn i religion? Lektorene var uenige herom

 

 

 

 

 

 

 

 

Foran Villa Borghese

 

 

 

 

 

 

 

 

Gudsfølelse og drap gikk hånd i hånd i det gamle kristne Europa og fenomenet får nå sin renessanse via andre religioner virker det som…

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen overrasket med kunnskaper om Pantheon

 

 

 

 

 

 

 

 

Mat og drikke – uten duger heltene ikke…

  

 

 

 

 

 

 

 

Stedet anbefales og ligger rett ved Barberini-plassen

 

 

 

 

 

 

 

 

Med maten fulgte det ofte med underholdning (medbrakt sådan)

 

På vei inn i det sixtinske kapell der vaktbudsjettet og service-inntillingen til tider kunne nærme seg det omvendt proporsjonale (over) – Ellers: de som lurer på hva “sixtinsk” betyr – så har det lite med tallet 16 å gjøre…

 

I det aller helligste – her løsnet det visst både for Bjørnson og Ibsen (over) og fotografen sliter like mye med nakke- og hodestilling som malerne i renessansen…

 

Helt uten guide fant vi denne perlen… (over)

 

Gatevandringen tar pusten fra fotografen og forsnakkelsene og rimene kommer lett – eller er det andre ting som virker inn her…? (over)

 

På Piazza Navona var det julemarked – ellers var Roma lite preget av den tyske juletradisjonen med sine mange Kristkindlmarkt… – noen truer også med badedrakter og bading (over)

  

Pengekasting ved Fontana di Trevi: Forestilllingen om kjøpt lykke, kjærlighet eller evighet er antakelig verdens beste forretningside, altså salg av luft. Og det funker like godt i dag som i middelalderen da pavekirken etter hvert kom til å bytte til seg landeiendommer over hele Europa mot evig liv i herligheten… (over)

Vi måtte også se Pantheon innvendig – og det var store greier… (over)

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi fikk også med oss en opera-konsert i den anglikanske kirken

 

 

 

 

 

 

 

To blant flere historiske og kunsthistoriske bidragsytere

 

 

 

 

 

 

 

Går ariene i dur eller moll i kveld? – stemmerensing før konserten…

 

Førsteinntrykket av Colosseum… (over)

Endelig inne på Colosseum – de betalte gruppene kom først, de andre måtte veeeeeente…

  

Hvor er ting og tang?

 

 

 

 

 

 

 

Denne bygningen ble litt voldsom for meg, men har også fått tilnavnet “bløtekaka” eller “skrivemaskinen” – laget på slutten av 1800-tallet og ligger rett ved Forum Romanum

 

 

 

 

 

 

 

Inne på Forum Romanum

Se deg om… (over)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Palatinerhøyden var et høydepunkt – sol var det også…

 

 

 

 

 

 

 

Her var det et gulv over… – inne på Colosseum

 

 

 

 

 

 

 

Mange skulle tjene penger denne dagen, men disse soldatene var mer enn flotte…

 

 

 

 

 

 

 

Første bilde av Colosseum – størrelsen og plasseringen i det vakre området rundt ga animert hakeslepp i hvert fall for undertegnede – nordmannen Ole Bull spilte fele her i måneskinn og Bjørnson og Ibsen fulgte i hælene på P. A. Munch og fikk den antikke historien inn med teskjeer (ingen av dem var jo akademisk skolert). Området ble gravd ut omtrent på den tiden de var her… Bjørnson ble norsk nasjonsbygger av det, Ibsen internasjonalist…

 

 

 

 

 

 

 

Fra det ene høydepunktet til det andre – flokken holdt seg forbausende godt samlet

 

 

 

 

 

 

 

Michelangelo igjen…

 

 

 

 

 

 

 

Vi fikk også en dose katolsk teater – et svært sukessrikt religiøst forretningskonsept. De tjener penger på alt – men så har de også noe å selge..

  

Øving før kardinalens ankomst…(over)

  

 

 

 

 

 

 

 

Overlysets mestere…

 

 

 

 

 

 

 

Følelser og religion som hånd i hanske…

 

 

 

 

 

 

 

Her endte gullet til inkaene (med Guds vilje da…)

 

 

 

 

 

 

 

Gebursdagsfeiring på italiensk – ikke demp dere for guds skyld…

 

 

 

 

 

 

 

Men de norske tok igjen, for vi feiret også…

 

 

 

 

 

 

 

Hvem var det som døde her da?

 

 

 

 

 

 

 

Keats eller Shelley?

 

 

 

 

 

 

 

Dersom du har behov for å svi av 25 Euro på litt tynn og lunka kaffe og en bitteliten flaske pils, så ta inn her – rett ved spansketrappen og er anbefalt i mange reisehåndbøker (de fikk vel betalt for reklamen, håper jeg…)

 

 

 

 

 

 

 

Våre gutter er fortsatt med på Caffe Greco…

 

 

 

 

 

 

 

Sigrid henger der fortsatt…

 

 

 

 

 

 

 

Men det var så fullt at undertegnede droppet kaffen denne gangen – men den så forferdelig god ut…

 

 

 

 

 

 

 

Olav den Digre var ikke mer hellig enn den hesten han satt på, men her henger han. Gjør deg til offer, så er det ingen som oppdager drittsekken i deg…

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnsons daglige spasertur oppe på Pincio-høyden…

 

 

 

 

 

 

 

Bak her arbeidet P.A. Munch – på det franske akademiet i Villa Medici

 

 

 

 

 

 

 

Fram og tilbake mellom kirken og fontenen oppe på høyden ved spansketrappen – det moderne Norge ble skapt i Bjørnsons hode…

Det var ikke lett å finne minneplaten etter Bjørnstjerne Bjørnson på Piazza Barberini i Roma. Forsøket filmes her. Til slutt var det Googles kartfunksjon som greide det (over)

 

Ibsens bosted under hans andre lange opphold i Roma… (over og under)

 

Ibsen enda en gang…

Bjørnsons spaserrute når han var i “det norske lune” – og det var han ofte… (over)

 

Utsikten fra Monte Pincio var mektig også i desember… (her graves det etter de gamle romere også – over)

  

 

 

 

 

 

 

 

Og så var det bare å bestille rom på hotell Cecil for Ibsen-interesserte, noe høyere pris enn nede ved stasjonen, men likevel…

Og siste kvelden ble det som sagt italiensk operakonsert…

Takk for laget!